Den norske representativboligen i Al Ram, Palestina, 2011    Portrettserien What du you want to be when you grow up? (2009) viser barn fra Ramallah. Barna er fotografert frontalt og utendørs, alle på samme sted i en av de få grønne områdene i utkant

Den norske representativboligen i Al Ram, Palestina, 2011
 

Portrettserien What du you want to be when you grow up? (2009) viser barn fra Ramallah. Barna er fotografert frontalt og utendørs, alle på samme sted i en av de få grønne områdene i utkanten av byen. Portrettene viser barna i bevegelse, pent kledd i fritidsklær, gjerne smilende, som seg selv. Det er som om de er fotografert før eller etter det egentlige portrettet. Portrettsjangeren har i fotokunsten de siste tiårene har vært preget av et nøytralt, registrerende blikk på objektet. Ved å bryte med dette uttrykket tilkjennegir Honeruds bilder en fortrolighet mellom fotograf og portrettobjekt. Møtet mellom dem fremstår ikke primært som fotografisk, men som resultatet av en relasjon over tid. Tittelen angir et fremtidsperspektiv og understreker nærheten mellom portrettobjektene og tilskueren.

 

Portrettenes serieform inviterer på den ene siden til studier av forskjeller og likheter mellom subjektene, på den andre henvender de seg til tilskueren som en gruppe. Forholdet mellom individ og type og prinsippet om deltagende observasjon aktiviserer fotografiets historiske forbindelse med antropologien – men uten det objektiverende blikket og markering av annerledeshet dette kan medføre.

/ Susanne Ø. Sæther

 

 

 

1.jpg
2.jpg
3.jpg
4.jpg
5.jpg
6.jpg
7.jpg
8.jpg
9.jpg
 Den norske representativboligen i Al Ram, Palestina, 2011    Portrettserien What du you want to be when you grow up? (2009) viser barn fra Ramallah. Barna er fotografert frontalt og utendørs, alle på samme sted i en av de få grønne områdene i utkant
1.jpg
2.jpg
3.jpg
4.jpg
5.jpg
6.jpg
7.jpg
8.jpg
9.jpg

Den norske representativboligen i Al Ram, Palestina, 2011
 

Portrettserien What du you want to be when you grow up? (2009) viser barn fra Ramallah. Barna er fotografert frontalt og utendørs, alle på samme sted i en av de få grønne områdene i utkanten av byen. Portrettene viser barna i bevegelse, pent kledd i fritidsklær, gjerne smilende, som seg selv. Det er som om de er fotografert før eller etter det egentlige portrettet. Portrettsjangeren har i fotokunsten de siste tiårene har vært preget av et nøytralt, registrerende blikk på objektet. Ved å bryte med dette uttrykket tilkjennegir Honeruds bilder en fortrolighet mellom fotograf og portrettobjekt. Møtet mellom dem fremstår ikke primært som fotografisk, men som resultatet av en relasjon over tid. Tittelen angir et fremtidsperspektiv og understreker nærheten mellom portrettobjektene og tilskueren.

 

Portrettenes serieform inviterer på den ene siden til studier av forskjeller og likheter mellom subjektene, på den andre henvender de seg til tilskueren som en gruppe. Forholdet mellom individ og type og prinsippet om deltagende observasjon aktiviserer fotografiets historiske forbindelse med antropologien – men uten det objektiverende blikket og markering av annerledeshet dette kan medføre.

/ Susanne Ø. Sæther

 

 

 

show thumbnails